Det skadeforebyggende arbeid i ALF

 

Selv om omfang og risiko for skader i alpinanlegg er meget beskjeden, er ikke ulykkene mindre tragisk for de som rammes. Enhver ulykke vil derfor alltid være én for mye. Dette er det overordnede utgangspunktet for vårt arbeid med skisikkerhet.

 

Sikkerhet i oppfarten

Når det gjelder oppfarten (heistransporten), så er det Statens Jernbanetilsyn (SJT) som fører tilsyn med norske taubaner. 

 

Sikkerhet i nedfarten

Når det gjelder nedfarten, har alpinanlegget et ansvar for at personer i anlegget kommer seg trygt ned og ikke kommer til skade. Det er imidlertid viktig å understreke at også skiløperen har et ansvar for at han/hun ikke skader seg selv eller andre ved å tilpasse skikjøringen etter de 10 internasjonale Skivettreglene. ALF´s alpinvettregler er basert på disse og ble revidert senest i 2016.

 

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tilsynsmyndighet og følger opp alpinanleggenes arbeid.

 

Skadeårsaker og det skadeforebyggende arbeidet

Våre skadeundersøkelser viser at majoriteten av skadene kan lastes skiløperen selv.

De fleste ulykkene er forbundet med egne fall. Årsakene er feil ved utstyret, for dårlige ferdigheter, for dårlige fysiske forutsetninger, og ikke minst en klar neglisjering av de 10 Alpinvettreglene. 

Skadestatistikken viser at kun noe få prosent av skadene skyldtes kollisjon med gjenstand, en skadeårsak hvor anlegget kan trekkes inn i en eventuell diskusjon om medvirkende årsak.

Med bakgrunn i ovennevnte, deler ALF sitt skadeforebyggende arbeid inn mot to hovedområder:

• Holdningsskapende tiltak mot publikum for å angripe den viktigste årsak til skadene.

• Tiltak overfor anleggene for å gjøre disse enda sikrere.

 

Holdningsskapende tiltak mot publikum

Gratis utlån av hjelm
Resultater fra undersøkelser i Hemsedal har anslått at en stor del av hodeskadene kunne vært unngått eller vært mindre alvorlige ved bruk av hjelm.

I samarbeide med Gjensidige har ALF distribuert mange tusen hjelmer til gratis utlån i norske alpinanlegg. Det dreier det seg om flere hundre tusen «hjelmdager». Vi vet også at andre forsikringsselskap bidrar positivt i dette arbeid samtidig som de fleste anlegg selv også har gått til innkjøp av hjelmer. I flere anlegg kjører barn under 7 år gratis ved bruk av hjelm.

Våre undersøkelser viser at 85% bruker hjelm når de kjører på ski. 

 

Skivett i alpine bakker
Et annet viktig skadeforebyggende tiltak er informasjon om og oppfølging av de 10 internasjonale reglene for Skivett i alpine bakker. Hadde skivettreglene vært fulgt, kunne antall skader vært betydelig redusert. 

 

Alpinvettreglene gir samtidig skipatruljene det beste utgangspunkt for å utøve en bedre kontroll i nedfartene. ALF har utarbeidet en egne sikkerhetsskilt for terrengparker.  

Vi har også anbefalt våre medlemmer å kontrollere at de som kjører snowboard har en riktig fangrem. Fangremmen skal være festet til kneet og så lang at brettet er festet til kroppen når det bæres/transporterers.

 

Tiltak rettet mot anleggene

Sikringsplan

I 1992 utarbeidet ALF en mal for en Sikringsplan i alpine anlegg som et viktig virkemiddel i det skadeforebyggende sammenheng. I Sikringsplanen er bla alle nedfartene inntegnet i et kart slik at alle skader kan registreres hvor de inntraff. Det gir et godt grunnlag for å sette i verk skadeforebyggende tiltak basert på skadested, skadefrekvens og type skader. I tillegg er skal alle sikringstiltakene være inntegnet i et tilsvarende kartverk.

Vi benytter enhver anledning til å minne medlemsbedriftene om viktigheten og betydningen av å ha en egen Sikringsplan.

 

Ansvar og sikkerhet i nedfarter
ALF har utarbeidet et eget hefte: » Ansvar og sikkerhet i nedfarter». Heftet behandler såvel skiløperens som anleggseiers ansvar i de merkede nedfartsområdene. Videre peker heftet på hvilke sikringstiltak som påhviler anleggseier i såvel de merkede nedfartene som off-pist.

 

Internkontrollsystem for nedfarter
ALF har utarbeidet et internkontroll system for nedfartene med løpende risikovurdering som utgangspunkt for skadeforebyggende tiltak.

 

Sikkerhet i forbindelse med trening og renn

ALF har utarbeidet et hefte for å bedre sikkerheten på dette området. Heftet omhandler såvel anleggseiers som trener/ rennarrangørens ansvar og hvilke tiltak som må gjennomføres for å forhindre uhell og skader.

 

Skipatruljekurs
ALF har i flere år gjennomført kurs for utdanning av personell til skipatruljene. Skipatruljenes oppgaver er såvel å ta hånd om som å forebygge skader. Den siste oppgaven har blitt en stadig viktigere del av skipatruljenes arbeid. Innholdet i skipatruljeutdannelsen er blitt styrket gjennom en utvidelse av kursinnholdet. Kurset tar også for seg sikring, merking og polstring, som er en viktig del av anleggets sikkerhetsarbeid. 

 

Redningsplan for skred
Fordi tidsaspektet er avgjørende for å redde liv, er det av stor viktighet at anleggene kommer raskest mulig i gang med et grovsøk i påvente av de øvrige redningsmannskaper. Med bakgrunn i erfaringer fra kurset, har ALF har utarbeidet et forslag til innhold i en redningsplan for skred.

 

Ansvar i forbindelse med kjøring i off-piste
Ansvarsforholdene i forbindelse med kjøring i off-pist er behandlet nærmere av ALF i heftet » Ansvar og sikkerhet i nedfarter.»

 

System for skredvarsling
I samarbeid med NVE er det tatt frem et system for skredvarsling (faregradskala for snøskred). 

Teknisk opplæring

• ALF har utarbeidet skriftlige kontroll- og vedlikeholdsrutiner for heisdriften for å sikre en best mulig oppfølging av kontroll- og vedlikeholdsarbeid

• ALF arrangerer årlige driftslederkurs og kurs i dokumentert opplæring av førere av prepareringsmaskiner. SJT er ansvarlig for driftsledereksamen. 

 

Anbefalte sikkerhetsregler

• ALF´s medlemmer har tilgang til anbefalte retningslinjer, internkontrollsystem og veileder for sikkerhetsstyring, for å kunne drive i henhold til bransjeanbefalinger og gjeldende regler. 

 

Sikkerhetskomitè
ALF har en egen Skisikkerhetskomite som kontinuerlig arbeider med spørsmål som berører skisikkerheten i alpinanleggene.

 

KONKLUSJON

Formålet med det skadeforebyggende arbeidet er å redusere antall ulykker. Vi har et klart moralsk ansvar for å hindre menneskelige lidelser samtidig som sikre og trygge anlegg er det beste middel til å øke etterspørselen til alpin skisport.

Utgangspunktet for alpin skiløping er fart, spenning og utfordringer på forskjellinge nivåer. Alpin skiløping er derfor alltid forbundet med en viss risiko. Fordi det er umulig å redusere risikoen til null uten samtidig å ta bort selve utgangspunktet for denne type skiløping, må vi akseptere at det finnes en viss risiko.

Den som står nærmest til å kontrollere denne risikoen er skiløperen selv. Da må han imidlertid læres opp til å ta et ansvar for sin skiløping både i forhold til seg selv og til andre. Hverken næringens skadeforebyggende tiltak eller nye fomer for regler og kontroll vil alene være tilstrekkelig for å forhindre skader i alpine skibakker i fremtiden.